Bip-bip-bip-bip-bip-bip

Sola skinner og trærne flagrer med bladene sine i den lette brisen. Jeg hører en hund som bjeffer, og tilhørende eier som prøver å roe ham. I det fjerne høres ungeskrål på egen dialekt. Jeg er hjemme.

Jeg har hengt klær til tørk, for det egner dette været seg veldig til. Helt alene sitter jeg og tar inn lukten av skogen ved siden av og...bip-bip-bip-bip-bip...

Fra nabohuset har det i tre dager stått en alarm og ult. Bip-bip-bip-bip-bip. På tide å stå opp. Problemet er jo bare at det ikke er noen hjemme der, så de eneste som våkner av den alarmen er alle naboene. Argh! Det er til å få nervesammenbrudd av.

Håpet har jo vært at batteriene skal dø og at alarmen dermed stopper. Det har ikke skjedd. Jeg sitter dermed her og vurderer handlingsalternativer. Det mest fornuftige ville jo vært å få kontakt med de som bor der. Kanskje de har en ekstranøkkel på et lurt sted sånn at man kan komme seg inn å få kverket beistet som har terrorisert nabolaget et par dager allerede. Det er nok sånn det må bli. Enn så lenge nyter jeg sola og bip-bip-bip-bip-bip-bip!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits