Bip-bip-bip, en fortsettelse

Jeg har fått mange henvendelser fra folk som lurer på hvordan det gikk med vekkerklokka som aldri stoppa (les:en). For å oppdatere deg som ikke har hørt om dette, så var det altså en vekkerklokke som stod og ulte i nabohuset til mamma, noe som forstyrret min avslapping i sola i tre dager. Det jeg gjorde var at jeg sendte en sms til et nummer som jeg fant på gulesider. Kort tid etter stoppet alarmen og jeg tenkte: "Jøss, så enkelt". Litt etter ringte telefonen og dama i andre enden sa at jeg nok hadde sendt meldinga feil. Det som likevel var så pussig var rekkefølgen i dette. Det kan jo naturligvis også være at noen som kjenner naboen har lest bloggen og alarmert (høhø) vedkommende. Uansett har jeg lært ei nyttig lekse: Du må fortelle noen som ikke har noe med saken å gjøre om problemet ditt, så ordner det seg på magisk vis!

Du er sikkert litt skuffet over at det ikke gikk mer skeis, for det bruker jo å gjøre det i mine beretninger. Det blir likevel litt dumt om du til stadighet skal godte deg over min ufullkommenhet. Til det er vi for gode venner!

Men fortvil ei, det kommer katastrofestoff i neste sving. Det er nok å ta av! 

 

#uinspirert #sommer

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits