Alle i hele verden ruler, untatt en!

Jeg har funnet ut at jeg må skifte ringetone på mobiltelefonen min. Årsaken er som følger: den er pinlig.

Den første mobiltelefonen jeg hadde var en Siemens C25 og det som var så gøy med den var at jeg kunne lage ringetoner selv. Det resulterte i uttalige og helt sinnsyke ringetoner. Når telefonen da ringte var det om å gjøre å være kjapp å ta den før den rakk å spille seg ferdig. Psykedelisk er et ord som beskriver melodiene som ble laget. Da polyfoniske ringetoner kom var det enda mer spennende fordi en da kunne spille mer enn en tone om gangen. Knall! Også dette resulterte i ringetoner som kunne utløse tourettes hos noen og enhver. "Final countdown" og andre god-låter fikk en ny metallisk klang som skar i marg og bein. Febrilsk famling i vesker og lommer for å drepe konserten var ikke et uvanlig skue. Så kom det en periode hvor folk gikk rundt og slo av ringelyden på telefonen, så plutselig kunne folk sette igang snakketøyet idet de seilet opp på siden av deg og skremte vannet av meg mer enn en gang. "Snakker du til meg?", har jeg faktisk spurt mer enn en gang. Det beste var den gangen jeg drakk øl på Schous plass og skulle innom dametoalettet. Idet jeg gikk inn døra ble jeg stilt et spørsmål av et menneske som satt på do...trodde jeg. "Jeg snakker i telefonen", sa stemmen der inne. Damen som kom ut av båsen var ingen ringere enn Marianne fra "Marianne på loftet", for dem som husker "Huset med det rare i" fra barne-tv (90-tallet). Som jeg kanskje har nevnt tidligere på denne bloggen er jeg typen som blir star struck av å treffe mennesker som har blitt intervjuet på lokalnyhetene, så jeg ble temmelig mo i knærne når en slik superkjendis plutselig stod lys levende foran meg.

 (http://www.osloby.no/article548859_2.ece)


Nuvel...tilbake til ringelyden jeg har på telefonen nå. For to år siden spilte min da fem år gamle sønn inn et lydklipp (les: MANGE lydklipp) på telefonen min og den ene ble satt som ringetone. Den ble aldri byttet, fordi det er et stort valg å skulle ta. Det han sier er : "Alle - i hele verden - untatt en - ruuuuuuuuler". Den ene er meg, ifølge ham selv. Kjipt å bli minnet på hele tiden.  (RÅTT at telefonen ringte akkurat nå!). Når du sitter i et rom sammen med mennesker du ikke kjenner og det plutselig hyler fra veska, og alle tror at det er meg som har spilt inn lydklippet så blir det litt pinlig. Det beste av alt er jo at innlevelsen er helt rå! Guttungen er jo rene 2pac i utførelsen. Helt topp, når en kanskje prøver å gi inntrykk av å være avbalansert og voksen og veska gir inntrykk av at jeg er 10 år gammel. 

Så nå står jeg mellom å velge en sang eller en god gammeldags ringetone.

Sanger det står mellom:

- "Chandelier" av Sia

- "Nei så tjukk du har blitt" av Ole Ivars

Vi får se. Klarer ikke å bestemme meg i kveld. Hjelp!

 

#ringelyd

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits