Det å bli tatt i forkjøpet

Da vi skulle parkere utenfor Gulskogensenteret her om dagen ble vi tvunget til å parkere ute og dermed også å trekke en gratis parkeringslapp. Jeg parkerte og strenet bortover mot parkeringsautomaten og trykket på den grønne knappen. Det hele var over på sekunder, for like etterpå lå det en kvittering i hånden min. På tur tilbake til bilen kom det en vakt med refleksvest gående mot meg og sa følgende: "var det dere som parkerte nettopp?". Jeg trodde vi skulle få kjeft så jeg vurderte et øyeblikk å si nei, men tok til fornuft og var helt ærlig. "Ja", sa jeg i en litt spørrende tone. "Okei, jeg var på vei til å hente billett til dere, men nå tok dere meg i forkjøpet". 

...




Jeg la parkeringslappen i bilruta og låste. På vei bortover til senteret måtte jeg spørre min kjære: "er det godt å bli tatt i forkjøpet, eller syntes du hun så misfornøyd ut?". Vi ble ikke helt enig, men måtte fundere litt. Er forkjøpet en kroppsdel og isåfall hvor sitter den? Er det isåfall uhøflig å ta noen i forkjøpet? Det virket egentlig ikke som om hun var lei seg for å bli tatt i forkjøpet, men kanskje litt skuffet over at det ikke var hun som tok oss i forkjøpet. Er dette et utslag av førjulssnilleri, hvor alle har så lyst til å være snille mot andre at de bare hopper rundt og gleder folk? Egentlig angrer jeg litt på at jeg tok henne i forkjøpet, for det kunne vært moro å finne ut hvordan det kjennes ut å bli tatt dette.

Dersom forkjøpet ikke er en del av kroppen så kan man jo spørre seg hvor man finner det og hvordan man vet at man har blitt tatt i eller tar andre i det. Det er jo fryktelig leit dersom en ikke får det med seg. Nå skal det sies at hun ikke virket overbegeistret, så muligens overdriver jeg effekten av et forkjøpstak. 

Har du blitt tatt i forkjøpet noen gang?

#forkjøpet #gulskogensenteret 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits