Turbulens og søvn

Det er natt. Jeg skulle sovet. Er våken.


Det surrer og svirrer oppi topplokket mitt. 2014 har vært et turbulent år med samlivsbrudd, pappas sykeleie og dødsfall, avsluttet studier og begynt i ny jobb. På toppen av det hele ble samlivsbruddet nylig gjenåpnet og omstrukturert og jeg er nå i et nytt (gammelt forhold) og har kjøpt hus sammen med drømmemannen. Alt i alt så kan man vel si at det har vært et innholdsrikt år. Det har vært utrolige lærdommer å hente fra alle disse hendelsene og jeg lærer fortsatt. Jeg er en lærende person. Det som nå er oppgaven er å sortere alt dette og omvende det til å skape endringer. Men, det å bombarderes med inntrykk på denne måten har gjort meg i villrede. Hva skal jeg ta til meg? Hva skal jeg la gå? Her er det en enrom sorteringsjobb å gjøre. 

(bilde lånt fra norskdesign.no)


Nå driver jeg og pakker og rydder, vasker og selger unna for å gjøre klart til flytting. Dette skjer selvfølgelig i den mest travle måneden av alle: desember. Juleditt og juledatt får liksom ikke helt den samme plassen nå som det kanskje har gjort tidligere. Dette til tross: jeg har (etter fire-fem års ventetid) fått opp den hjemmebroderte adventskalenderen (i tide), laget ferdig julegaver som skal lages, kjøpt inn julegaver som skal kjøpes, laget lussekatter for første gang (med safra, mind you) og deltatt på alle julebord jeg har vært invitert til. Jeg tenker at det er temmelig bra gjort! Spesielt med tanke på at nattesøvnen har vært heller fraværende.

 

For de som vet mer om meg enn mange andre: jeg er ikke ferdig med alle julegavene siden jeg skal reise til Bodø. Tenkte å ta resten der oppe, så jeg slipper å drasse så mye med på reisen nordover. Beklager at jeg løy.

  (fra disneys Pinocchio)

Så hva er det dette innlegget dreier seg om? Vel, jeg ville bare få skrevet av meg et halv kilo stress som har akkumulert den siste tiden. Er det morsom lesing? Nei, sikkert ikke. Vil det generere mer penger til veldedige organisasjoner? Niks, det tviler jeg på. Har det en større betydning for menneskeheten? Antakeligvis ikke. Har jeg det bedre nå? Tja, litt kanskje. 

Du tenker kanskje: stakkars Annie. Det trenger du ikke å tenke. Jeg har nemlig mye å være takknemlig for og som jeg gleder meg over. Nå gjelder det bare å komme seg helskinnet igjennom turbulensen, så jeg fester setebeltet og prøver å sove litt på turen.

 (42-15425013-Escenic-sove+A.jpg)

Terningkast: 3

#turbulens #kjærlighet #livet

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits