Hormoner - mormoner - mormorer - memoarer

Jeg har endelig fått oppklarende svar på massevis av ting jeg ikke visste at jeg lurte på samt noen spørsmål jeg har stilt meg selv gjennom årenes løp. For å gi deg litt mer å forstå dette ut ifra så skal jeg gi deg litt historie. Følg med, dette blir kjempespennende!

Da jeg var ung fikk jeg pupper tidlig og behåring både hist og her. Det var ikke nusselig dun, nei det var kratt og barskog fra første stund. Dermed var det bare å sette igang et høvleregime som andre kunne vente et halvt tiår med. Jeg var 11. Forspranget var enormt og selvfølelsen liten. Tenk så pinlig. Menstruasjon dukket også opp på beleilig vis da jeg var på fotballturnering på Kippermoen i Mosjøen. Kjempestas skulle en tro, men det var grusomt. Jeg turte ikke å kjøpe bind og turte ikke å si noe til noen. Så da gikk jeg heller rundt og blødde for meg selv. Jeg hadde venner på fotballaget, men jeg var så skamfull at jeg bare fant på masse unskyldninger for å slippe å dusje sammen med dem eller tok en kjapp tur innom do for å tømme trusa for papir. Ja, for når en blør som om en har blitt truffet av en buss så er det klart at det skal litt til for å stoppe det. Nok om blod tilbake til hår.




Etterhvert som jeg grodde til og antok kvinnelige former i hui og hast fikk jeg noe oppmerksomhet som jeg kanskje ikke hadde fått så mye av tidligere. Gamle mannfolk var verst. Øynene deres svømte og jeg kan huske at jeg på en måte likte det og samtidig syntes det var ekkelt. Jeg likte å ha effekt på det motsatte kjønn, men likte ikke tanken på at de skulle glede seg selv ved tanken på min kropp. Denne ambivalensen resulterte i at jeg kledde meg i magekorte topper og lutet skuldrene så det ikke skulle vises. Herlig!

Jeg kan huske at mine jevnaldrende var ekstremt opptatt av at de var tjukke og hadde for små pupper osv. Dette kan jeg ikke huske å ha vært veldig opptatt av. Jeg var mer opptatt av at jeg skulle ønske at jeg ikke hadde kvisete rygg og masse kroppsbehåring. Noe av det verste jeg visste var uanmeldte soldager, for da skulle man på død og liv på ei eller anna strand eller elv for å bade. Det kom ofte helt uforberedt på meg, og jeg hadde da valget mellom å hive meg rundt og fjerne schkævven eller å stå og se på. Det ble ofte det siste. Hvorfor gjorde du ikke det bare hver dag da?, lurer den våkne leser på. Vel, det svaret er vanskelig å gi, men jeg tror det handler om at det hadde kommet til å gjøre morgenrutinene uendelig lange for det er ikke nok med at det kommer hår, men det kommer fort. Menn som får tredagersskjegg etter tre dager vet hva jeg mener. Det er for den uinvidde ikke her snakk om bare å ha hår på legger, under armer og mellom føttene. Her snakker vi mage, pupper, leppe, hake, tær og lår. Det er dermed ikke bare å svinge høvelen mens en står i dusjen. Det er litt mer omfattende enn som så.

Dette har også fulgt meg inn i voksenlivet. Jeg har ikke noe problem med at folk ser appelsinhud, fleskemage eller deiselår. Det som plager vettet av meg er: "har jeg fått fjerna alt håret nå?". Og til deg som nå sitter og lurer på om jeg tar hele dotten kan jeg bare si at det gjør jeg ikke. Til deg som ikke lurte vil jeg bare beklage at du skulle være nødt til å få vite det, men det har relevans...tror jeg. 

 (torbjorniskogen.blogspot.com)

 (www.skadedyrhjelpen.no)


"Du har jo bart", fikk jeg vite av min kjære søster en dag i mitt 17. år. Kjempestas. Enda en ny ting å være besatt av. Det passer heller ikke veldig bra å være pragmatisk anlagt og samtidig ha så mye arbeid med egen kropp. Why me?

Så gikk årene da, og det skulle altså være en gynekolog som skulle gi meg svarene på alle mine bekymringer: Du har PCOS. Poly Cystisk Ovarie Syndrom. Jeg er rett og slett litt mer mann enn mine medkvinner på grunn av overproduksjon av mannlige kjønnshormoner. Herlig! Det beste med det hele er jo at jeg nå vet hva jeg kan gjøre for å "dempe symptomene". Jeg har levd på en diett av skolebrød og cola og det er visstnok ikke anbefalt og øker faktisk produksjonen av testosteron. Det å røyke er visstnok heller ikke helsebringende, ei heller i denne sammenheng. Så da skulle svaret være enkelt: slutte å røyke og kutte ned på sukkeret. For å holde dere oppdatert så kan jeg melde at sukkeret har jeg klart å begrense. Nå jobbes det med røykinga. Det er jo faktisk en alvorlig side ved dette her også og det er at PCOS øker sjansen for insulinresistens og diabetes. Det er noe mer alvorlig enn litt kratt her og der. 

(https://helseifokus.wordpress.com/2013/03/01/pcos-og-insulinresitens-hva-gjor-jeg-na/)


Så hvorfor sitter jeg her og utleverer meg selv på denne måten? Hvorfor risikere at folk studerer meg opp og ned hver gang vi møtes for å få bekreftet at det jeg har skrevet her er sant? Er alt dette bare en unskyldning for at jeg ser ut som jeg gjør? Kanskje det, men jeg har så lenge skammet meg og tullet med at jeg egentlig skulle vært mann og så viser det seg altså at jeg har vært nærmere sannheten enn jeg egentlig kunne ane. Dersom noen leser dette og er 11 år og full av hår så håper jeg at vedkommende tenker at det kommer til å gå bra likevel. Av alle problemer jeg har hatt i livet har få av dem kunnet vært sporet tilbake til hår. Jeg har hatt forhold, fått barn, blitt såret, såret og alt det andre som "de normale" gjør. Helt på tross av hår, kviser og mye annet. I tillegg tenker jeg at det å fjerne hår faktisk er enklere enn å sy på en fot, så sett i perspektiv er det jo ikke så ille likevel. 

#hår #pcos #mannedame #damemann 

Én kommentar

Maya Izabella

05.09.2015 kl.00:27

kjenner igjen meg selv i alt du skriver...

Bra innlegg.. Og flere skoler/foreldre burde vite mer om PCOS. Familien min visste heller ikke noe om d, og trodde litt hår her og der som du sier og uren hud osv er helt ok...Noe d er i mange tilfeller, for d forsvinner etter hvert. Men om man ser det hos sine barn eller helsesøster legger merke til det hos jenter på skoler, burde man slå alarm, og fått sjekket det så tidlig som mulig i livet og få gjort noe m d...

Skriv en ny kommentar

hits