Store jenter bæsjer seg ikke ut!

Hør her. Er du en sart sjel så er ikke dette noe for deg. Nå er du advart. 

 

Min far døde i fjor av tarmkreft. Dette har gjort at min mors lege anbefalte alle oss barna å tests oss for å utelukke at vi ikke hadde noe på gang. For de som kjenner til denne typen undersøkelser er videre forklaring unødvendig. For dere andre: be aware. For å finne ut av tarmens tilstand benytter man coloskopi som da går ut på at man kjører en slange inn i endetarmen. På enden av denne slangen sitter et kamera som filmer innsiden av tarmene. For å i det hele tatt kunne filme noe som helst der inne må tarmen være tømt. Og det er også her moroa begynner.

 (bilde lånt fra kreftregisteret.no)


Jeg fikk et langt skriv om hva jeg kunne og ikke kunne spise uka før undersøkelsen. Grovt brød og frøholdige frukter som bringebær, blåbær og melon skulle unngås. Dette gikk litt i glemmeboka for min del, og jeg klarte til og med å bre et tjukt lag med blåbærsyltetøy (som jeg forøvrig sjelden spiser) på pannekaka dagen før renselsen. Saken var nemlig den at dagen før undersøkelsen og på undersøkelsesdagen kunne jeg ikke spise noenting og jeg skulle da altså også ta avføringsmiddel. Det å ikke spise noe gikk kjempefint for jeg kunne drikke klare væsker, så jeg levde et døgn på eplejuice og buljong. Knall!

Etter første pose med mirakelmiddel satte jeg meg til for å vente på stormen. Etter en times tid begynte det å surkle og boble. Første tur på do inntraff ikke før etter fire timer. Deretter var det jevnlige besøk, med 15-30 minutters mellomrom. Tidvis rakk jeg såvidt å få på buksa før jeg måtte dra den like fort ned igjen og la doen få en liten lakkering. Det verste var vel den ene gangen jeg uheldigvis ikke rakk helt fram før lukkemuskulaturen gav etter for presset og sendte en liten dusj rett i bomullen. Ja, du må gjerne grine på nesa. Du sitter og leser, men tenk på meg som måtte gjennomgå dette. Til alle som sier til ungene at store gutter/jenter ikke bæsjer i buksa: dere lyver, de gjør faktisk det! Forresten er det trendy å drite seg ut for tida. 




 

Dagen gikk og sulten gnagde ikke et eneste sekund. Jeg gikk og la meg i håp om at magestormen hadde avtatt. Jeg følte meg relativt tom iallefall. Natten forløp uten dramatikk, men da jeg stod opp om morgenen var det ikke helt stille sjø, så jeg startet dagen med et par utblåsninger. Jeg må også medgi at det nok en gang hadde gått galt for meg og til dere som sier at store gutter/jenter ikke bæsjer i senga: dere lyver, de gjør faktisk det! Heldigvis var det bare en aldri så liten fartstripe, og ikke mer enn en må tåle når en går på lakserende midler. Senga forble uberørt av hele hendelsen. Takk og lov for det!

Jeg ble kjørt inn til Asker av min gode venninne Anita. Det var jo riktig så trivelig for da kunne legen gi meg beroligende og smertestillende før undersøkelsen noe som resulterte i at:

a) jeg hadde ikke smerter under undersøkelsen

b) jeg var litt smårusa (tror jeg)

c) kunne ikke være sammen med barna på jobb på grunn av pkt.b. og måte gjøre kontorarbeid istedet

 

For de som lurer så var tarmen min i tipp topp stand og det er jeg glad for med tanke på hvor nyttig den er for meg. Etter denne opplevelsen har jeg lært meg å sette pris på en normal do-rutine som ikke innebærer at jeg må vaske ned hele badet etter meg. Det må jo nevnes at det jo faktisk var noen fordeler med dette her og det var at doen var så ren som den aldri har vært verken før eller siden. Det samme gjaldt vel både tarmen, stussen og hendene mine, som fikk seg en real vask etter hvert besøk. Guttesnutte var forresten litt skuffa over at jeg ikke hadde film med hjem av tarmen min som vi kunne se på. Kjenner at jeg er litt skuffa selv, men jeg synes dette var en såpass ubehagelig opplevelse at jeg ikke ønsker å gjennomgå dette igjen med det første. Legen sa at jeg kunne komme tilbake når jeg ble 50 år, så da gjør jeg det. Lurer på om jeg fortsatt har denne bloggen da?

4 kommentarer

livetsmangesider

07.06.2015 kl.20:26

Det er jo seriøse greier dette, men jeg sitter tilbake med et smil om munnen :-) Du skriver så lett og humoristisk, og litt galgenhumor må en ha. Og så flott at du skriver om det, fint for folk som skal igjennom det og kanskje gruer seg veldig.

anniebug

07.06.2015 kl.21:08

livetsmangesider: Takk for gode ord :)

Espen Sæther

17.07.2016 kl.13:40

Bloggen din lå på tlf min fra i går. Du skriver bra. Keep up the good work 😀👍 Espen

anniebug

17.07.2016 kl.16:34

Espen Sæther: Takk :)

Skriv en ny kommentar

hits